Menigheten

Vi lærer at menigheten både kan innebefatte den universale menighet,¹¹⁶ altså alle gjenfødte i hele verden, og den lokale menigheten,¹¹⁷ som består av alle gjenfødte som samles på et sted. Ettersom Bibelen nesten alltid taler om den lokale menighet når begrepet menighet er brukt, gjør også vi dette videre, med mindre annet er spesifisert.

Vi lærer at det er viktig hvordan menigheten organiseres, og at det ikke er opp til oss, men opp til Guds Ord hvordan det skal gjøres.¹¹⁸ Menigheten skal ledes av flere eldste som er kvalifiserte menn ut fra de krav som er satt til dem i Guds Ord.¹¹⁹

Vi lærer at menighetens ansvar i møte med de eldste er å være lydige, underordne seg og etterfølge dem, så lenge de eldste holder seg til Guds Ord.¹²⁰

Vi lærer at kristen tjeneste naturlig skal skje i regi av den lokale menighet og dens eldsteråd. Menigheten skal også ha menighetstjenere som er kvalifisert ut fra Guds Ord og som skal være til praktisk nytte for hele menigheten.¹²¹

Vi lærer at man er forpliktet til å delta i den menigheten man velger å gå i, og at man ikke skal holde seg borte når menigheten samles.¹²²

Vi lærer at menigheten er kalt til å forkynne Guds Ord og ikke menneskeord.¹²³ Det er menns oppgave å forkynne og lære i menigheten, mens kvinner er kalt til å lære barn og andre kvinner.¹²⁴ Forkynnelsens hensikt i møte med ufrelste er at de skal bli frelst,¹²⁵ mens forkynnelsens hensikt i møte med frelste er deres helliggjørelse, trøst, oppbyggelse og at man skal bli satt i stand til å tjene andre.¹²⁶

Vi lærer at dåpen er for alle troende, og at den ideelt skal skje i regi av en menighet.¹²⁷ Ettersom Bibelen aldri befaler eller eksemplifiserer dåp av babyer, skal bare de som bekjenner Jesus som Herre og frelser og som ikke lever i åpenbar synd, døpes.¹²⁸

Vi lærer at dåpen skal foretas med full neddykkelse som en offentlig bekjennelse og demonstrasjon av frelsen. Dåpen vitner om at den troende er begravd og oppreist med Kristus, at hans synder er vasket bort, og at han har fått et nytt liv.¹²⁹ Dåpen gir ikke automatisk frelse eller syndenes forlatelse,¹³⁰ men er en gave som gir nåde siden:

• Evangeliet, nådens mirakel, forkynnes i dåpens bilde¹³¹
• Evangeliet dramatiseres i dåpens metodikk¹³²
• Dåpen er en respons på Guds kall, en lydighetshandling som gir velsignelse¹³³
• Dåpen sammen med den troende vitner om at den troende er død for synden og verden, men levende for Gud¹³⁴
• Evangeliet om Jesu frelsesverk bekjennes offentlig av den troende i dåpen¹³⁵
• Dåpen gis individuelt til den enkelte troende¹³⁶
• Dåpen vitner om et gjenfødt hjerte og lydigheten som kommer derfra¹³⁷
• Dåpen er et tegn gitt personlig fra frelseren Jesus til hans menighet¹³⁸
• Dåpen er et tegn kristne kan se tilbake på og bli styrket av, og slik brukes den til helliggjørelse i kristnes liv¹³⁹

På disse måtene virker denne gaven fra Jesus til glede, oppmuntring og helliggjørelse i den troendes liv.

Vi lærer at menigheten er kalt til å feire nattverd som et minnemåltid og en forkynnelse av Jesu død, inntil han kommer igjen.¹⁴⁰ Nattverden er for de troende. Mennesker som tar nattverd uten å tro, eller med uoppgjort synd i sitt liv drikker og spiser seg selv til doms.¹⁴¹ Nattverden frelser ingen og man kan ikke stole på at den uavhengig av troen vil få noen til himmelen, for bare den som stoler på Jesus blir frelst. Det er heller ingen mystisk kraft i nattverden som automatisk gir syndenes forlatelse, men Jesus er åndelig til stede og forkynner evangeliet om hans kropp (brød) og blod (vin) som ble gitt for oss.¹⁴²

Vi tror at Den Hellige Ånds nådegaver til utrustning, oppbygging og utvidelse av menigheten er for i dag. Det apostoliske embete er det ingen som har i dag, siden apostlenes lære er overlevert en gang for alle av de tolv og Paulus.

Vi lærer at alle kristne er kalt til å etterstrebe enhet.¹⁴³ Samtidig kan ikke sanne kristne ha enhet med andre som lever i synd eller direkte lærer i mot Guds ord, og må dermed skille seg fra slike, dersom de ikke lar seg irettesette.¹⁴⁴ En skiller seg fra dem fordi de har skilt seg fra sannheten og fører andre til fortapelsen med sitt feilaktige vitnesbyrd.¹⁴⁵ Utover det er det viktig å følge Bibelens lære om adskillelse for den som lever i opprør mot Gud, for menighetens bevarelse og for de kristnes vitnesbyrd utad.

Vi lærer at menigheten er Guds Israel, de omskjærte på hjertet, og Abrahams sanne barn.¹⁴⁶ Menigheten har ikke erstattet Israel som Guds folk, men er ved troen innpodet på oliventreet.¹⁴⁷ Guds menighet har alltid bestått av de troende og man er ikke Guds folk i kraft av å være Abrahams barn i kjødet, men av å ha Abrahams tro. Gud har ikke to folk i verden, men vi er alle gjort til ett ved Jesu død på korset.¹⁴⁸

Vi lærer at alle, også jøder, som fornekter at Jesus er Messias, er under forbannelse, da det ikke er frelse ved noe annet navn.¹⁴⁹ Samtidig på grunn av fedrene og Guds løfter til dem, skal en gang hele det fysiske Israel bli frelst og bli en del av det sanne Israel. Dette vil skje ved at de vil få øynene opp for Jesus som Messias.¹⁵⁰

Vi lærer at landeløftet gitt til Abraham får sin endelige oppfyllelse i den nye jord,¹⁵¹ og blir oppfylt for alle Abrahams barn, altså de som har hans tro.¹⁵²