På denne siden
5.1 Definisjon
Vi lærer at menigheten både kan innebefatte den universale menighet,116 altså alle gjenfødte i hele verden, og den lokale menigheten,117 som består av alle gjenfødte som samles på et sted. Ettersom Bibelen nesten alltid taler om den lokale menighet når begrepet menighet er brukt, gjør også vi dette videre, med mindre annet er spesifisert.
5.2 Organisering
Vi lærer at det er viktig hvordan menigheten organiseres, og at det ikke er opp til oss, men opp til Guds Ord hvordan det skal gjøres.118 Menigheten skal ledes av flere eldste som er kvalifiserte menn ut fra de krav som er satt til dem i Guds Ord.119
Vi lærer at menighetens ansvar i møte med de eldste er å være lydige, underordne seg og etterfølge dem, så lenge de eldste holder seg til Guds Ord.120
Vi lærer at kristen tjeneste naturlig skal skje i regi av den lokale menighet og dens eldsteråd. Menigheten skal også ha menighetstjenere som er kvalifisert ut fra Guds Ord og som skal være til praktisk nytte for hele menigheten.121
Vi lærer at man er forpliktet til å delta i den menigheten man velger å gå i, og at man ikke skal holde seg borte når menigheten samles.122
5.3 Forkynnelse
Vi lærer at menigheten er kalt til å forkynne Guds Ord og ikke menneskeord.123 Det er menns oppgave å forkynne og lære i menigheten, mens kvinner er kalt til å lære barn og andre kvinner.124 Forkynnelsens hensikt i møte med ufrelste er at de skal bli frelst,125 mens forkynnelsens hensikt i møte med frelste er deres helliggjørelse, trøst, oppbyggelse og at man skal bli satt i stand til å tjene andre.126
5.4 Dåp
Vi lærer at dåpen er for alle troende, og at den ideelt skal skje i regi av en menighet.127 Ettersom Bibelen aldri befaler eller eksemplifiserer dåp av babyer, skal bare de som bekjenner Jesus som Herre og frelser og som ikke lever i åpenbar synd, døpes.128
Vi lærer at dåpen skal foretas med full neddykkelse som en offentlig bekjennelse og demonstrasjon av frelsen. Dåpen vitner om at den troende er begravd og oppreist med Kristus, at hans synder er vasket bort, og at han har fått et nytt liv.129 Dåpen gir ikke automatisk frelse eller syndenes forlatelse,130 men er en gave som gir nåde siden:
- Evangeliet, nådens mirakel, forkynnes i dåpens bilde131
- Evangeliet dramatiseres i dåpens metodikk132
- Dåpen er en respons på Guds kall, en lydighetshandling som gir velsignelse133
- Dåpen sammen med den troende vitner om at den troende er død for synden og verden, men levende for Gud134
- Evangeliet om Jesu frelsesverk bekjennes offentlig av den troende i dåpen135
- Dåpen gis individuelt til den enkelte troende136
- Dåpen vitner om et gjenfødt hjerte og lydigheten som kommer derfra137
- Dåpen er et tegn gitt personlig fra frelseren Jesus til hans menighet138
- Dåpen er et tegn kristne kan se tilbake på og bli styrket av, og slik brukes den til helliggjørelse i kristnes liv139
På disse måtene virker denne gaven fra Jesus til glede, oppmuntring og helliggjørelse i den troendes liv.
5.5 Nattverd
Vi lærer at menigheten er kalt til å feire nattverd som et minnemåltid og en forkynnelse av Jesu død, inntil han kommer igjen.140 Nattverden er for de troende. Mennesker som tar nattverd uten å tro, eller med uoppgjort synd i sitt liv drikker og spiser seg selv til doms.141 Nattverden frelser ingen og man kan ikke stole på at den uavhengig av troen vil få noen til himmelen, for bare den som stoler på Jesus blir frelst. Det er heller ingen mystisk kraft i nattverden som automatisk gir syndenes forlatelse, men Jesus er åndelig til stede og forkynner evangeliet om hans kropp (brød) og blod (vin) som ble gitt for oss.142
5.6 Nådegavene
Vi tror at Den Hellige Ånds nådegaver til utrustning, oppbygging og utvidelse av menigheten er for i dag. Det apostoliske embete er det ingen som har i dag, siden apostlenes lære er overlevert en gang for alle av de tolv og Paulus.
5.7 Enhet og adskillelse
Vi lærer at alle kristne er kalt til å etterstrebe enhet.143 Samtidig kan ikke sanne kristne ha enhet med andre som lever i synd eller direkte lærer i mot Guds ord, og må dermed skille seg fra slike, dersom de ikke lar seg irettesette.144 En skiller seg fra dem fordi de har skilt seg fra sannheten og fører andre til fortapelsen med sitt feilaktige vitnesbyrd.145 Utover det er det viktig å følge Bibelens lære om adskillelse for den som lever i opprør mot Gud, for menighetens bevarelse og for de kristnes vitnesbyrd utad.
5.8 Israel
Vi lærer at menigheten er Guds Israel, de omskjærte på hjertet, og Abrahams sanne barn.146 Menigheten har ikke erstattet Israel som Guds folk, men er ved troen innpodet på oliventreet.147 Guds menighet har alltid bestått av de troende og man er ikke Guds folk i kraft av å være Abrahams barn i kjødet, men av å ha Abrahams tro. Gud har ikke to folk i verden, men vi er alle gjort til ett ved Jesu død på korset.148
Vi lærer at alle, også jøder, som fornekter at Jesus er Messias, er under forbannelse, da det ikke er frelse ved noe annet navn.149 Samtidig på grunn av fedrene og Guds løfter til dem, skal en gang hele det fysiske Israel bli frelst og bli en del av det sanne Israel. Dette vil skje ved at de vil få øynene opp for Jesus som Messias.150
Vi lærer at landeløftet gitt til Abraham får sin endelige oppfyllelse i den nye jord,151 og blir oppfylt for alle Abrahams barn, altså de som har hans tro.152
Fotnoter
Apg 2:47
1. Kor 1:2; Ef 1:1
1. Tim 3:14-15; Tit 1:5
1. Tim 3:1-7; Tit 1:5-9
Heb 13:7; Heb 13:17; Apg 5:29
1. Tim 3:8-12
Hebr. 10:25. Hvis man mangler ressurser i sin lokale menighet så må man jobbe mot å få dette på plass slik som Paulus befaler Titus (1:5). Dette kan man jobbe mot med bønn, faste, evangelisering og sentralisering (for eksempel at bygder slår sammen det kristne arbeidet).
2. Tim 4:2; 1. Pet 4:11
1. Kor 14:33-38; 1. Tim 2:11-14; Tit 2:4-5
Apg 16:31; Rom 10:14-15
Ef 4:11-12; Kol 1:28-29; 1. Tess 2:11-12; 1. Tess 3:10; 1. Tess 4:1; 1. Tess 4:10; 2. Tim 3:16-17; 2. Joh 1:4; 3. Joh 1:3-4
Matt 28:19-20; Apg 2:38; Apg 2:41; Apg 8:36-37
Mark. 3:7-8; Mark. 16:16; Apg. 2:41; Apg. 8:36-37; Apg. 18:8.
Joh. 3:23; Apg. 8:38; Rom 6:3-4
Sier ikke Skriften på forskjellige måter at dåpen frelser, “vasker bort synd”, “gir tilgivelse”? Se Apg 2:38; Apg 22:16 og 1. Pet. 3:21. I den første kristne tid ser vi at det var vanlig å bruke dåpen som en inngangsport til den kristne tro. Kallet til å la seg døpe er derfor synonymt med og en presisering av hva det vil si å tro. Den frelsende troen på Jesus innebærer en total overgivelse og et helt nytt liv, vist gjennom at man lar seg døpe. Derfor er det naturlig å koble dåpen sammen med frelsen. Kallet til å la seg døpe var et kall til frelse på samme måte som kallet til å tro (Apg 16:31) og omvende seg (Apg 3:19).
Gal 3:27
Rom 6:3-4
Sal 1:1-3; 1. Pet 3:10-11
Rom 6:3-4
Apg 2:38
Apg 2:38
Apg 2:41
Matt 28:18-20
Rom. 6:3-4
1. Kor 11:23-34
1. Kor. 11:27-34
Rom. 8:1; 1. Joh. 1:9
Joh 17:20-21; Ef 4:1-6
Matt 18:15-17; Rom 16:17; 1. Kor 5; 2. Kor 6:14-7:1; 2. Tess. 3:6; 2. Tess. 3:14-15; 2. Tim. 3:5; Tit. 3:10; 2. Joh. 1:10
2. Krøn. 19:2; 2. Krøn. 20:35-37; Ordsp. 25:26; 2. Pet. 2:1
1. Mos. 12:1-3; 5. Mos. 10:16; Sal. 73:1; Jes. 44:5; Jer. 4:4; Matt. 3:7-9; Matt. 5:1-9; Luk. 13:16; Luk. 19:9; Joh. 8:37-47; Rom. 2:25-29; Rom. 4:9-12; Rom. 9:6-13; Rom. 9:24-26; Rom. 11:7; Gal. 3:7-14; Gal. 3:15-18; Gal. 3:26-29; Kol. 2:11
Rom 11:17-25
Rom. 11:13-18; Gal 3:28; Ef 2:14-15; Fil. 3:3
Apg. 4:12; Rom. 9:31-33; Gal. 3:10
Rom. 11:23-32
Rom 4:13; Heb 11:8-16
Gal 3:7; Gal 3:16; Gal 3:29