Frelse

Vi lærer at Gud fra før verdens grunnvoll ble lagt i nåde, har utvalgt og forutbestemt de som tror til frelse.⁸³ Denne utvelgelse skjedde ikke på grunn av at Gud så at de kom til å tro, men den skjedde ubetinget av tro og gjerninger, bare etter Guds frie vilje og nåde.

Dette betyr ikke at mennesket ikke har ansvar. Bibelen fremholder både Guds suverenitet og menneskets ansvar. Mennesket kan forherde seg og gjøre sitt hjerte hardt, samtidig som det, ved Guds nåde, kan ydmyke seg og få nåde.⁸⁴

Vi lærer at Guds spesielle kall til frelse er effektivt og livgivende, og skiller seg fra det generelle autentiske kallet, som går ut til alle mennesker om å omvende seg og tro.⁸⁵

Vi lærer at Jesus døde en stedfortredende død der han utslettet synden til alle dem som tror på ham.⁸⁶ Derfor er det Jesu blod roper ut om frifinnelse.⁸⁷

Vi lærer at vi også døde sammen med Jesus, for at vi ikke lenger skulle være slaver av synden.⁸⁸

Vi lærer at vi blir rettferdiggjort ved tro alene, men at den troen som rettferdiggjør aldri er alene.⁸⁹ Vi blir frelst av nåde, uten gjerninger, men til gode gjerninger.⁹⁰

Vi lærer at alle mennesker både blir befalt å tro og å omvende seg, og at dette er nødvendig for å bli frelst.⁹¹ Tro og omvendelse er bare forskjellige sider av samme sak, og henger uløselig sammen.⁹²

Vi lærer at å tro innebærer å stole på at den Treenige Gud har gjort alt vi trenger for å bli frelst fra den kommende dom.

Vi lærer at å omvende seg innebærer å fatte et annet sinn, slik at en vender seg bort fra synden og til Jesus som Herre og Frelser.⁹³

Vi lærer at både troen og omvendelsen er en suveren gave fra Gud.⁹⁴

Vi lærer at det er mulig å ha en død tro, at mange som kaller seg kristne aldri har omvendt seg og dermed fortsatt er fortapt.⁹⁵

Vi lærer at Gud vil bevare alle sine sanne barn, slik at de aldri i evighet går fortapt.⁹⁶ Dette betyr ikke at kristne kan leve i synd, da Guds utvalgte i større eller mindre grad vil leve hellig, fordi de er født av Gud.⁹⁷

Vi lærer at menigheten skal advare de som bekjenner seg som frelst om frafall, da slike advarsler er med på å skille sanne troende fra falske bekjennere, samtidig som Gud bruker advarsler for å tukte sine barn; og for å vekke falske kristne til en sann tro.⁹⁸

Vi lærer at det er meningen at alle sanne troende skal ha frelsesvisshet, og at mangel på frelsesvisshet vil stjele frimodighet og glede for kristne.⁹⁹ Frelsesvisshet kommer ved tro på Guds løfter.¹⁰⁰ Samtidig vil kristne få større frelsesvisshet når de lever etter Guds vilje og dermed vitner om at de virkelig er frelst.¹⁰¹

Vi lærer at alle Guds barn allerede i sin stilling er hellige.¹⁰² Denne stillingen må man ikke blande med vår vandring, som ikke alltid er like hellig.¹⁰³

Vi lærer at helliggjørelse er Guds mål for sine barn.¹⁰⁴ Helliggjørelse innebærer at en blir mer lik Jesus¹⁰⁵ og at en i sin vandring i økende grad følger Guds vilje og gleder seg i Gud. En viktig oppgave for menigheten blir dermed å lære andre å holde Guds bud, ikke for å bli frelst eller holde seg frelst, men fordi en er frelst, og dermed er kalt til å leve et liv til Guds ære.¹⁰⁶

Vi lærer at Gud er den som arbeider i oss til helliggjørelse, samtidig som vi er kalt til å arbeide på vår frelse, og å gjøre vårt kall og vår utvelgelse fast.¹⁰⁷

Vi lærer at man blir helliggjort ved å vandre i tro og avhengighet av Gud, noe som blant annet viser seg i at man:

• Grunner på Guds Ord.¹⁰⁸
• Aktivt øver seg i å leve etter Guds vilje, ved Guds nåde.¹⁰⁹
• Tar imot andres oppmuntring, formaning og tilrettevisning.¹¹⁰
• Ber.¹¹¹

Alle gjenfødte vil i større eller mindre grad bære frukt, og en total mangel på helliggjørelse vitner om at man ikke er frelst.¹¹²

Vi lærer at Jesus ved sin død kjøpte oss fri til å ha en god samvittighet.¹¹³ Denne samvittigheten kan likevel bli plaget ved å være ulydig mot Guds Ord, og vi skal derfor legge vinn på å leve et liv som gir en god samvittighet.¹¹⁴ Samtidig skal ingen menneskebud eller noe annet enn Guds Ord binde vår samvittighet.¹¹⁵